ChinaScan.org

Arkiv for "kinesisk Calligraphy 'Kategori

Dette kapittelet vil introdusere tre kalligrafimestrene fra Song-dynastiet: Su Shi Huang Tingjian og Mi Fu, ikke fordi de var aktive i siste halvdel av det 11. århundre, og ikke fordi de var venner, men fordi de utviklet spontant en stil som fokuserer på uttrykk for følelser og følelser. Nå introduserer vi dem i rekkefølgen av deres alder. Su Shi hadde ekstra talenter og kunnskap og var en fremragende mann av brev, maler og kalligraf. Hans dristige diktene utgjør sin egen unike skolen og ble rost svært av befolkningen i hans alder og folket i senere generasjoner. Han hadde en god beherskelse av den løpende og faste prosedyrer. Men hans politiske liv var turbulent, og han ble forvist fra hovedstaden flere ganger. En gang ble han baktalt og kastet i fengsel i 130 dager. Saved by the enkekeiserinne og sentrale ministrene, overlevde han, men ble sendt i eksil til Huangzhou i sør Kina. En vårdag i det tredje året av sitt liv i Huangzhou, skrev han et dikt som beskriver hans elendighet. Så snudde han diktet til den berømte Bla i et dikt på Miserable Livet i Huangzhou. Diktet inneholder 120 tegn i 24 setninger. Mange endringer i slag uttrykke en dyptgripende kunstneriske idé som samsvarer med depresjon uttrykt ved poetiske linjer.

I begynnelsen, tegnene fremgang langsomt, og viser enda mellomrom mellom dem. Han bruker bøyde slag, og skrå deler og linjer for å uttrykke sin Unquiet hjerte. I den andre tegn på andre linje de siste vertikale slag er skrevet som et skarpt sverd, opptar en stor plass, som utstråler grenseløs følelser. Det vi ser her er en del av arbeidet. Den siste setningen betyr at han ønsker å gå tilbake til hovedstaden, men det er ni porter til å passere, og han ønsker å gå tilbake til hjembyen, men gravene til sine slektninger er langt unna. Med forskjellige størrelser, disse tegnene viser sterke kontraster, og demonstrere sin ustabile sinn og harme, og også hans rådløshet og pessimisme. Figurene av prikker og streker, deres styrke, hurtighet, falsity og virkelighet, tetthet og looseness, og de opp-og nedturer i sin rytme og endringer viser den naturlige harmonien i hele arbeidet.

Su Shi etterlot seg mange dikt og korte kommentarer om kalligrafi. "Innocence og romantikken er mine lærere, med fantasi og skapelse, jeg er ferdig mitt kalligrafiske arbeider, uten tradisjonelle regler. Jeg skriver prikker og streker fritt, uten restriksjoner. "Han sa en gang at han likte håndskrift. Det var bedre for eldre personer til å skrive enn å spille sjakk, sier han. I postscript skrevet på en kalligrafiske arbeider av en venn, sa han at kalligrafi var et spill som spilles med slag. Su Shi elsket å male også. Temaene av hans malerier ikke er konkrete ting, men det vann, bergarter og åser i hans sinn eller harme i sitt hjerte. Huang Tingjian var en mester i poesi og kalligrafi. Da han var en offisiell han alltid hadde problemer, og ble forvist fra hovedstaden flere ganger. Hans kalligrafiske arbeider er kraftige og skiftende. Tegnene i sitt faste og kjøre skript forlenge utover. Hans håndskrift i naturen cursive skriptet er bedre enn at hans lærere. Bla til Eminent Monks (se neste side) gir uttrykk for hans ubegrenset, enkel og loquacious naturen. Huang Tingjian understreket gracefulness i kalligrafi hans. Som Su Shi, tok han kalligrafi som et spill. Mi Fu var også god på poesi og kalligrafi. Han var modig og urokkelig. Hans personlighet viser i sin uhemmede, lys og naturlig running og cursive script håndskrift. Hans Innsamling av Tiaoxi Brook Poems i å kjøre skript er et godt eksempel på dette.

Mi Fu's artikler om kalligrafi, som hans kalligrafiske arbeider, fokus på grasiøs og romantiske innslag. Av disse standardene, vurderte han kalligrafiske arbeider av hans forgjengere. Han selv kritisert Yan Zhenqing en kalligraf av mellom-Tang-dynastiet, som åpnet et nytt kapittel for utvikling av kalligrafi, sier at Yan vanlige skriften håndskrift var for glatt. Som Su Shi Huang og Tingjian, trodde han at kalligrafien var et spill, sa "Kalligrafi er et spill, så det er unødvendig å vurdere tegn som vakre eller stygge. Det er nok hvis du er fornøyd med arbeidet ditt. Når du setter ned penselen, er spillet over. "

Disse tre kalligrafimestrene fra Song-dynastiet ble påvirket av de rådende kulturelle trender og estetiske synspunkter. Song-dynastiet ble påvirket av den utviklede kultur Tang-dynastiet, men det møtte intern og ekstern uro. Mennene brev hadde mindre ambisjoner og progressive entusiasme enn i Tang-dynastiet. Da de fant det vanskelig å realisere sine høye ambisjoner, viet de seg til poesi, kalligrafi og andre kunstneriske aktiviteter utelukkende. Overfor den sterke og kraftfulle stilen Tang-dynastiet, poesi av Song-dynastiet forsøkte en dyp og kald resonans. Tang malerier har landskap, blomster, fugler og naturlige scener som bakgrunn, og vakre kvinner, kuer og hester spille hovedroller. Men landskapsmalerier av Song-dynastiet har naturlig scener som hoved objekter.

Derfor likte folket i Song-dynastiet som kjører-skriptet kalligrafi, et skript mellom vanlige og cursive manuskripter - ikke streng som den vanlige skriften, og lettere å lære og kjenne enn cursive skriptet. De kjører skriptet er praktisk for kalligraf å bruke sin pensel, og gjør det enkelt for ham å uttrykke sin fredelige, enkel og rolig sinn, og å realisere sitt ønske om å være lykkelig med kalligrafi.

Synspunktene og interessene Song calligraphers forsøkte er lik, men forskjellig fra den gracefulness verdsatte av Jin calligraphers. Begge understreket de vakre bildet av objekter og skjønnhet interesse og sjarm kalligrafi. Men gracefulness verdsatte av Jin-mesterne har en smal konnotasjon, bare ha en rolig, vanlig og rolig tone. Mens du spiller et slikt kunstnerisk spill Song calligraphers ble kvitt alle typer sjakler og press, og laget jobber i en kraftig og ubegrenset stil. De nådde den beste forståelsen av poesi og håndskrift, og uttrykt seg i den beste måten. Så calligraphers tok sine kolleger fra Jin-dynastiet som lærerne, men de større enn sine kolleger i hensikt og teknikker. Dette er åpenbart fra en sammenligning av håndskrift i gang og cursive skript av Song calligraphers med de av Jin calligraphers.

Under Tang-dynastiet, kalligrafiske stilen forandret og utviklet. I dette kapittelet, vil vi introdusere Chu Suiliang og Yan Zhenqing, de to lederne av utviklingen i kalligrafi trend på den tiden. I de tidlige årene av Tang-dynastiet, var det fire kjente calligraphers: Ouyang Xun, Yu Shinan, Chu Suiliang og Xue Ji, i rekkefølge etter alder.

Chu Suiliang (596-658) var en gang en offisiell ved det keiserlige hoff, og skrev utkastet til erklæring fra Keiser Taizong da han abdiserte til fordel for sin sønn. Når den nye keiseren, Gaozong, gift Wu Zetian, en av farens konkubiner, protesterte Chu, og ble forvist fra hovedstaden.

Chu studerte kalligrafiske stiler av Ouyang Xun og Wang Xizhi, og Han offisielle skriptet. Han samlet alle disse inn i en ny type script, forlot «SilkWorm hode" og "Wild Goose hale." Hans kalligrafiske stil gjennomgikk tre store forandringer. Forordet til Tripitake er en av hans mesterverk. Skrevet i det vanlige scriptet, karakterene er tynne og glatte, men kraftig. Det ble moderne å kopiere hans håndskrift, og han ble hyllet som en kalligrafi mester i Tang-dynastiet.

Yan Zhenqing (708-784) ble født inn i en aristokratisk familie. Hans bestefar og onkel på farssiden var calligraphers og innpodet en kjærlighet til kalligrafi i ham. Yan gikk høyest keiserlige eksamen og ble en offisiell en stund. Hans kraftfulle og energiske håndskrift i regelmessig eller kjøre skript gjenspeiler hans høye moralske karakter.

Ved første, kopieres Yan Chu stil, og senere Wang Xizhi's. Han endelig utviklet en mektig, fantastisk og vakker stil, som var i harmoni med den blomstrende kulturen i det mektige Tang-dynastiet. Hans stil har vært entusiastisk etterfulgt av senere generasjoner.

Her bør vi innføre Liu Gongquan 778-865) (som ble født 70 år senere, og ble så berømt som Yan, hvis stilen han studerte.

Liu Gongquan fikk oppmuntring fra flere keisere, som var hans beskyttere. Liu karakterer er kraftige, sterke og jevne, og stryker forlenge utover. Han er berømt for sin beherskelse av spenning og sammenhengen i blekk hans. Som Yan's, Lius kalligrafi har blitt kopiert mye av folk i senere generasjoner.

Rigor er den viktigste karakteristisk for calligraphers av Tang-dynastiet. Tang-stilen er ganske forskjellig fra den Jin-dynastiet, som er elegant, grasiøs, grenseløs og vakker, mens det av Tang-dynastiet er streng og ryddig, og lett å lære. Fra Tang-dynastiet på, ble kalligrafi en kunst som involverer flere personer.

Kinesiske tegn kalligrafi og har flere viktige funksjoner. Nå la oss flere viktige etableringen trender i utviklingen av kinesisk kalligrafi i Jin, Tang, Song og Qing-dynastiene. Ledende disse skape trendene var kalligrafiske mestere i sine perioder.

Dette kapitlet handler om en far og en sønn av Jin-dynastiet - Wang Xizhi og Wang Xianzhi. Den tidligere ble rost som en vismann i kalligrafi sirkler. Wang Xizhi ble født inn i en adelig familie. Hans bestefar, far og to brødre var høytstående tjenestemenn ved det keiserlige hoff. Hans familie var en kalligrafiske familien også. Historiske data viser at av de nær 100 kjente calligraphers av Jin-dynastiet, 20 var av Wang klanen. I sin ungdom var Wang Xizhi gang en smålig offisielle, som ga opp offisielle liv å leve som en eremitt og vie seg til kalligrafi. Han sies å ha skapt nesten 1000 kalligrafiske arbeider, men ingen av originalene har overlevd. De vi ser i dag er kopier laget av calligraphers i senere perioder. Av disse dusin eksemplarer, de fleste er i drift og regelmessig skript, og bare en er i kursiv skrift.

Wang Xizhi lærte kalligrafi fra sin far først, og deretter fra den berømte kvinnen kalligraf Madam Wei. I middelalderen, krysset han Yangtze å besøke mange kjente fjell i nord Kina møtte mange kjente calligraphers og undersøkt mange stele inskripsjoner. Han studerte kalligrafiske teori og utviklet en naturlig og uhemmede ny stil. For en tid ble denne nye stilen vedtatt av sønner og nevøer av den berømte samtidige kalligraf Yu Yi, til sistnevntes ergrelse. Men før lenge beundret Yu Yi seg Wang nye stilen for sine sterke og shiningness.

Wang nye stilen var en milepæl i historien om kinesisk kalligrafi, rost som en gledelig avvik fra den gamle stilarter av Zhong Du og Zhang Zhi av det østlige Han-dynastiet.

Xie An, en stor rådgiver av Jin-dynastiet, var en av de 41 mann av bokstaver som samlet seg ved Orchid Pavilion (se s. 5). Han lærte cursive skriptet fra Wang. Wang Xianzhi var en gang en offisiell ved det keiserlige hoff, høyere verdi enn sin far. Som sin far var han en mann med integritet. Når Xie En ba ham om å skrive en del av en innskrift for en ny hall, nektet han, fordi han mente den elegante salen hadde blitt bygget mot viljen i folket. En legende sier at i tenårene, fortalte han sin far om at "zhang cao" cursive manuset var for begrenset, og foreslo å utvikle en ny stil midt mellom cursive og kjøre skript. Senere utviklet Wang Xianzhi unik kjøre-kursiv skrift. Hans liten notis av Duck-Head Pill i den kjører skriptet (se neste side) inneholder 15 tegn på to linjer. Alle karakterene er naturlig og glatt, uhemmede og lyrisk. I dette overgikk han sin far.

I henhold til Sun Guoting's Treatise on Calligraphy, en dag, Xie En spurte Wang Xianzhi, "I sammenligning med din fars håndskrift, hva synes du om din egen? Wang svarte:« Ja, er min håndskrift bedre enn min far. " Men kritikerne tror ikke det, sier Xie An. "De forstår ikke, sier Wang Xianzhi. Søn Guoting Wang kritisert for dette. Men dette korte notatet viser at hans håndskrift er faktisk bedre enn farens. I sin På Calligraphy, sier Zhang Huaiguan av Tang-dynastiet som Wang Xianzhi hadde eksepsjonelle talent, og utviklet en ny stil forskjellig fra både kjører og cursive skript. Denne nye stilen var grenseløs, og ble svært fasjonable.

Jin-dynastiet var plaget av indre uroligheter og utenlandske invasjoner, og mange talentfulle mennesker forlot politikk for intellektuelle og filosofiske sysler. Forskere søkt å utforske livet og krevde frigjøring av personligheten i en gjenopprettelse av den "hundre skoler trodde."

Etter denne trenden, litteratur og kunst ble kvitt den sjakler av konfucianske lære skritt for skritt, og forsøkte måter å uttrykke emosjoner og følelser med sjarm og styrke. Kalligrafi, den mest konsentrerte uttrykk for estetisk synspunkt av Jin-dynastiet, understreket uttrykk for indre emosjoner og følelser gjennom mønstre av prikker og streker. Calligraphers vied hverandre å oppdatere håndskrift teknikker, mønstre tegn og strukturer, og dermed presser kalligrafiske kunst til sitt første historiske toppen.